image
image
image
image
Hva er unikt med vår pedagogikk
Indre versus ytre motivasjon:
I montessoripedagogikken er indre motivasjon sett på som viktigste drivkraft til læring og utvikling. Dette betyr at barnet får velge å gjøre aktiviteter som det selv synes er spennende, og som gir oppdagerglede og mestring. Dette øker barnets interesse for å fortsette på egen hånd.

Mange foreldre og lærere har innsett, at når den voksne bestemmer barnets gjøremål og resultat, vil det ofte være behov for ytre belønning for å få barnet til å gjøre som vi ønsker. Belønningen kan være alt fra stjerner, smileansikter, karakter-og poenggivning, til penger, godter eller lignende. I slike tilfeller gjør ikke barnet aktiviteten ut fra egne interesser, men for den voksne, og for å oppnå belønningen den voksne gir.

Hvordan er det mulig å finne aktiviteten som fenger et barn, og som i seg selv er belønnende for barnet, som øker konsentrasjon, nysgjerrighet og læring? Vi vet at barnet går gjennom perioder i oppveksten, der de er særlig mottakelige for å lære visse ferdigheter. Disse periodene kalte Montessori for sensitive perioder. De fleste foreldre har erfart barnets iver når det lærer å gå, eller å snakke. Barnet viser i perioder iver på ulike områder gjennom hele førskoletiden. I montessoribarnehagen er aktiviteter tilrettelagt for hver av disse periodene eller nivåene. Alt er nøye gjennomtenkt: Oppgavene går fra konkret til abstrakt, fra lett til vanskelig, fra kjent til ukjent. Dette prinsippet gjør at alle barn etter hvert finner sitt rette interesse- og utviklingsområde.

Kunnskap om de sensitive periodene og presentasjon av materiellet er lærerens utgangspunkt når det gjelder å kalle fram interesse hos barnet, og lysten til å forsette å eksperimentere på egen hånd. Barnet får holde på så lenge det har glede av aktiviteten, og får gå på oppdagerferd uten forstyrrende innblanding fra andre. Gleden når de oppdager noe nytt er stor, og stoltheten når de ser at de mestrer er tydelig etter slike prosesser. Det er den indre motivasjonen som driver dem fremover, og skaper entusiasme og glede i læreprosessen.

Innlæring hos barn og voksne:
Det er stor forskjell på innlæring hos barn og voksne: Mens voksne tenker i mål og resultat, er selve prosessen svært viktig for barnet . Får barnet selv velge, vil det ofte oppholde seg lenge i selve prosessen. Har et barn f.eks oppdaget gleden ved å lære seg å gå i trapper, kan det gå opp og ned i trapper mange ganger, uten tanke på at det skal nå toppen av trappen. Dette er et mønster som er typisk for mye av førskolebarnets innlæring. Barnet lærer uten å vite eller ta stilling til at det lærer, og alt passerer fra det ubevisste til det bevisste.

Vi voksne må være påpasselige med å ikke dytte våre egne oppfatninger av et ferdig resultat over på barnet. Barnet lærer for eksempel å vaske vinduer, men ikke for å oppnå et skinnende rent resultat. Barnet lærer å vaske bord, og har stor glede av det, men resultatet er ikke det samme som når en voksen gjør jobben. Hvis vi overfører våre egne resultatmål til barnet, ser vi ofte at barnet mister interessen for aktiviteten. I montessoribarnehagen bestemmer barnet selv når det er ferdig ,og tilfreds med en aktivitet. De bestemmer også selv om de på et senere tidspunkt vil fortsette denne aktiviteten.

Selvstendighet:
Alle barn har fra starten av en iboende drivkraft mot selvstendighet: -å lære seg til å mestre selv. Hvis vi hele tiden griper inn og gjør ting for barnet, blir barnet mer passivt. Barn elsker å få lov til å klare seg selv, derfor er det viktig å ikke hjelpe barnet mer enn nødvendig.

Det må være tilstrekkelig mange voksne i barnets miljø til at hvert barn blir sett, og fulgt opp på en skikkelig måte. I vår kultur er det imidlertid ofte for mange voksne som gjør altfor mye for barn. Med dette berøver vi barna for den viktige stoltheten som oppstår etter at de har mestret noe selv.

Om resultatet ikke er slik vi voksne kunne ønske oss, må barnet få være i fred hvis det selv er fornøyd. Det absorberer hele tiden omgivelsene, og vil garantert fortsette å øve seg til stadig bedre resultater hvis det har hatt glede av aktiviteten, og vi ikke maser eller retter på det.

Utviklingen må betraktes som en helhet:
Ferdigheter må ikke stykkes opp.

I montessoripedagogikken betraktes mennesket som en helhet. Den mentale -og fysiske utviklingen går således over i hverandre. Førskolebarnet har behov for å være i bevegelse mye av dagen, noe som preger mange av aktivitetene i rommet. Vi ser også at hvis et barn har satt i ro og konsentrert seg dypt i en periode, søker de gjerne til aktiviteter med mer fysiske bevegelser.

Hvis barnets fysiske og intellektuelle behov, sammen med emosjonelle behov blir møtt og tilfredstilt, har barnet gode muligheter til å utvikle sosial kompetanse og evne til empati. Dette er en viktig forutsetning for utviking av demokratiske holdninger og fred i verden.