image
image
image
Ofte stilte spørsmål
1. Bygger montessoripedagogikken på streng disiplin?
Nysgjerrighet og glede i læresituasjonen er et av kjennetegnene på montessoribarnehager.

Hvis man bruker streng disiplin, vil disse kjennetegnene forsvinne. Miljøet er tilrettelagt for å gjøre hverdagen trygg og forutsigelig for barnet, og gi det mulighet til å jobbe i ro og fred med det som oppleves spennende. For å oppnå dette, har vi noen få, enkle kjøreregler for barnet. Alt i miljøet er barnetilpasset, og så langt det er mulig, i barnestørrelse.

I stedet for ytre disiplin, var Montessori opptatt av indre disiplin. Den beste måten å oppnå dette på, er å gi barnet frihet til å velge den aktiviteten det selv opplever som mest meningsfull. Når barn får holde på med noe som opptar dem, blir de roligere, tryggere, og spontan arbeidsglede oppstår.

Pedagogens rolle er å inspirere barnet til aktivitet og konsentrasjon.

2. Hvorfor er det ikke vanlige leker i en montessoribarnehage?
I den grad vi kan oppnå det samme med vanlige leker som med montessorimateriellet, trekker vi inn vanlige leker. Materiellet er ikke det viktigste, men prosessen som settes i gang i barnet, og det denne ender opp i, nemlig stolthet over egen mestring.

I de fleste hjemmemiljø er det flust med leker i dag. Vi tror barn kan ha godt av å omgi seg med en type leker hjemme, og så møte helt andre aktiviteter og utfordri nger i barnehagemiljøet.

Erfaringer i mon tessoribarnehager har vist, at når barn oppdager hva disse aktivitetene kan gi, vil de foretrekke disse fremfor vanlige leker.

Det viktigste med montessorimateriellet er ikke at de skal lære ferdigheter som vi bestemmer at de skal kunne, men at de får lære det de selv opplever som spennende, får muligheter til å mestre på sin egen måte, og oppleve stolthet over det.

3. Er det rollelek i Montessoribarnehagen?
Rollelek er fantasilek. Barn observerer voksnes roller og aktiviteter, og tar dette opp i leken , ved å spille det de ser. I montessoribarnehagen ser vi også at barna, særlig i uteleken , kan ta initiativ til ulike typer rollelek.

Mange voksne tilrettelegger for slik type lek ved å lage en fantasiverden for barnet: En dukkekrok med lekekomfyr f.eks, der de kan leke at de lager mat, lekestrykejern som de kan lekestryke med, osv.

I montessoribarnehagen får barna prøve ut denne type aktiviteter på ekte. Vi har for eksempel et barnekjøkken, som fungerer på ekte: Barnet får lære å lage mat som de tilbereder og spiser. Bruker de strykejern er dette også et strykejern som fungerer på ekte. Alt er tilpasset barnets størrelse.

Dette blir gjort fordi vi ser barnet har stor glede av, og blir stolt av at de får mulighet til å gjøre dette på ordentlig. Det er viktig å minne om at barnet på forhånd må få lære hvordan dette brukes. Det må også alltid være voksne i nærheten som følger med, om barna trenger hjelp.

4. Lesing og matematikk hører ikke hjemme i barnehagen.
Dette avhenger av måten de lærer dette stoffet på . Montessorimateriellet, sammen med metoden, gir barnet mulighet til å leke seg gjennom aktivitetene. Læringen foregår nærmest på et ubevisst plan til å begynne med. Når de har ”knekt koden” ved et materiell får de ofte lyst til å fortsette, og gjenta oppgaven gang på gang, inntil de selv ser at de mestrer denne type oppgaver. Spør man barn i montessoribarnehagen hvem som har lært dem for eksempel lesing og skriving, svarer de som regel at det har de lært seg selv. Dette gjenspeiler noe av hemmeligheten ved materiellet, og lærerens måte å vise vei for barnet.

I 3-4 års alderen øker interessen for symboler. Barnet er da inne i en sensitiv periode som gjør dem ekstra mottakelige for denne type lærestoff. Dette er årsaken til at vi har disse aktivitetene i montessoribarnehagen. Det skal imidlertid aldri være et krav om å gjøre disse aktivitetene. I barnehagen blir heller ikke disse aktivitetene tilrettelagt som gruppeaktiviteter. Barnet blir vist en aktivitet individuelt, og får fortsette hvis det er interessert. Da kan det selv velge å fortsette alene eller sammen med andre.

5. Passer Montessoribarnehagen for alle barn?
Hver barn er unikt. Siden barn er forskjellige, har de også forskjellige behov. Målsettingen i Montessoripedagogikken er å hjelpe hvert barn til å utvikle sin personlighet optimalt, -ikke å arbeide for å få dem inn i en på forhånd oppsatt mal. Nettopp ved å hjelpe hvert enkelt barn, er dette et opplegg som tar vare på alle, i motsetning til opplegg som er basert på gruppeaktiviteter, der noen som oftest faller utenfor.

6. Montessoripedagogikken gir barn altfor stor frihet.
De får gjøre det de vil.

Dette systemet gir barnet stor frihet. Og de fleste barn nyter godt av denne friheten. Den er med å bidra til at barnet oppdager sine egne interesser og ferdigheter, og gir barnet mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo. For å få dette til, må reglene være utformet slik at barnet opplever tilværelsen forutsigelig og trygg.

Friheten innskrenkes dersom barnet foretar seg noe som ødelegger , for det selv eller andre. I slike tilfeller blir barnet passet nøyere på, og fulgt opp av den voksne.

7. Har montessoripedagogikken noe med religion å gjøre?
Nei. Dette er en alternativ pedagogisk metode, og er ikke knyttet opp til noen spesiell religion.

8. Får barnet mulighet til å sove i en montessoribarnehage, og får de bruke bleier?
Ja. Barnet blir møtt der det er. De behovene barnet har på de ulike nivå i utviklingen, må dekkes, fysiske så vel som psykiske.

9. Er det mulig for meg som forelder å kjøpe montessorimateriell og bruke det i hjemmet?
Det er mulig for alle å kjøpe montessorimateriell. Spørsmålet er imidlertid om det er smart. Det følger ingen bruksanvisning med materiellet. Det kan derfor være vanskelig å vite hvordan man skal bruke det, for å få barnet interessert, slik at det ønsker å fortsette, og kan gjøre sine oppdagelser på egen hånd.

Det kan også være ulike måter å bruke materiellet på. Variasjonene baserer seg på pedagogens observasjoner av barnets arbeid med materiellet.

Sist , men ikke minst: Montessorimateriellet er dyrt, -litt for dyrt til å settes bort, om prosjektet ikke blir vellykket.

10. Hvorfor bruker montessoripedagoger begrepene ”arbeide” og ”jobbe” i stedet for ”leke” når de refererer til barnets aktivitet i barnehagen?
Maria Montessori var opptatt av at vi skulle ta barnet på alvor, og respektere deres aktiviteter like høyt som de voksnes arbeid . Det som for voksne kan fortone seg som lek eller i noen tilfeller meningsløs pusling, er faktisk seriøst arbeid for barna. Gjennom dette arbeidet bygger barnet opp seg selv og sin egen personlighet.

11. Montessoripedagogikken ble utviklet for 100 år siden. Hva blir gjort for å tilpasse montessoripedagogikken til vår moderne tid?
Det som helt klart endres, er faktakunnskap. Forskning bringer stadig frem ny kunnskap.

En komite innenfor den internasjonale montessoriforbundet, AMI, har ansvaret for å oppdatere materiellet, slik at det til enhver tid er korrekt . I tillegg til dette, har enhver montessorilærer selv ansvaret for å holde seg à jour når det gjelder ny kunnskap.

Når det gjelder selve montessorimetoden, er ikke den endret nevneverdig på 100 år. Årsaken til dette, er at vi ser de samme spontane, positive reaksjonsmønstre hos barn, som de som ble rapportert på Montessoris tid. Dette henger sammen med at montessorimetoden ikke er konstuert for å undervise barnet direkte, men for å gi barnet muligheter til å lære seg selv. Det viktigste prinsippet er at pedagogikken skal tjene barnets psykiske utvikling.

Materiell og metoder er utformet etter menneskets grunnleggende psykiske utviklingstrekk, som trangen til utforskning, presisjon, orientering, kommunikasjon og abstrahering. Gjennom førskoleårene går barnet gjennom perioder, der de er særlig mottakelige for visse typer stimulering, og særlig motivert for å lære visse typer ferdigheter. Disse periodene går alle førskolebarn gjennom, uansett tidsepoke eller nasjonalitet.

Det er bare barnet som gjennom arbeid med materiellet kan vise oss hensiktmessigheten i metode og materiell. Observasjoner av barnet er svært viktig for å få kunnskap om dette. Det som viser seg ikke å fungere må tas bort, og eventuelt erstattes med noe mer hensiktsmessig.

12. Kan barnet tilpasse seg vanlig skole etter å ha gått i montessoribarnehage?
Ja. Erfaringsmessig har barn som har gått i montessoribarnehage ingen problemer med å begynne på vanlig skole.De er som regel godt forberedt. Det som oftest blir bemerket av lærere som tar imot dem, er at disse barna har lært å arbeide konsentrert. Det finnes lite forskning omkring evaluering av montessoripedagogikken, men en studie fra 2006 (Angeline Lillard og Nicole Else-Quest) viser noen tydelige forskjeller på barn fra montessoribarnehager og andre: Bortsett fra at de gjorde det bedre på kognitive tester, viste montessoribarna oftere rettferdighetssans for å løse konflikter med andre barn.

Disse forskerne viste også ut fra flere variabler, at montessoribarna hadde en mer harmonisk og sosial lek enn de som gikk i vanlig barnehage.

Skolens utfordring blir å møte disse barna med nye utfordringer, slik at de ikke kjeder seg.

13. Finnes det en risiko for at montessoribarn blir for individualiserte og selvsentrerte?
Forskning (se under pnkt. 12) og praktisk erfaring tyder på det motsatte.

Erfaringer viser, at når barn blir vist respekt, og får frihet til å lære på sin egen måte, skjer visse endringer i barnet. Montessori kalte disse endringene (som er lett gjenkjennelige når de oppstår) for normaliseringsprosessen. Et av trekkene vi ser hos barnet er en øket oppmerksomhet mot, og hensyntagen til andre mennesker, både voksne og barn. Barnet viser flere tegn på empati, og de har lettere for, og synes å ha glede av,- å lære de sosiale spillereglene som bl.a. innebærer at de må ta hensyn til andre.